Skogfondsordningen

Skogfond er en tvungen fondsavsetning. Skogeier som avvirker skog, må avsette fra 4 til 40 % av virkesverdien til sikring av nødvendige investeringer på eiendommen.

Dagens skogfondssystem har blitt til gjennom en lang prosess og under vekslende økonomiske forhold. Innføring av skogkulturavgiften, som var navnet til å begynne med, skjedde med skogvernloven i 1932. Markedet for skogprodukter fikk en kraftig oppsving etter krigen, og det ble opprettet et investeringsfond for skogbruket med midler fra avgift på tømmer og kubb.

En fant etterhvert ut at det var lite rasjonelt å ha både en skogkulturavgift og en investeringsavgift. Ved revisjon av skogvernloven i 1965 ble de derfor slått sammen til en skogavgift. Først på åttitallet ble fleksibel skogavgiftssats innført, og skattelovsendringer medførte at skogeier fikk skattefordel på skogsinntekt som ble avsatt. I 2005 endret ordningen igjen navn og kalles nå skogfond.

Gjeldende lovverk ang. skogfondsordningen

Kapittel 4 i Lov om skogbruk (Skogbrukslova) av 31.mai 2005 er i sin helhet viet skogfond og forsknings- og utviklingsavgiften.

Valg av skogfondssats

Skogfondssatsen må vurderes for hver virkeskontrakt.

Kriterier som legges til grunn ved valg av skogfondssats:

• hvilke investeringsbehov har eiendommen det/de nærmeste år?
• eget arbeid/leid arbeidskraft
• areal
• vegbygging
• kvalitet og bestokning i bestandet som avvirkes
• areal som planlegges avvirket (er det samme arealet som skal forynges i neste omgang).
•