Samhandlingsreformen

 Hva er samhandlingsreformen?

- Viser vei framover. Gir helsetjenesten nyretning.

- Forebygge framfor bare å reparere

- Tidlig innsats framfor sen innsats

- Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen

- Flytte tjenester nærmere der folk bor

- Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem.

- Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok

- Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

Når skal reformen gjennomføres?

- Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012.

- Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid.

- Mange kommuner er allerede godt i gang med arbeidet.

Hvordan skal vi få det til?

- Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer.

- Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

- Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage – hos Fylkesmannen.

- Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre.

- Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen.

- 5 milliarder kroner foreslås flyttet fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor.

- Om lag 4,2 milliarder kroner foreslås overført fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen.

- Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene.

- Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudet forelås fullfinansiert. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner.

- Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus.

- Statlig styring av sykehusene.

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest?

- Lettere å få helsehjelp lokalt.

- Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging.

- Tilbudet i kommunene vil bli bredere.

- Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre.

- Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken.

- Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet.