miljø og landbruk, skogbruk[1]_1000x451
miljø og landbruk, åker_1001x519
miljø og landbruk, kyr på beite
miljø og landbruk, landskap_1000x406

Produksjons- og avløsertilskudd

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Produksjonstilskudd i jordbruket er tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret.

Tilskudd til avløsning ved ferie/fritid skal fremme avløsning for husdyrbrukere i jordbruket.

 

Grunnvilkår

Produksjons- og avløsertilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på en eller flere landbrukseiendommer dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Vær oppmerksom på at nye søkere må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristen.

 

Telledato og søknadsfrister
Det er to søknadsfrister og én utbetaling i søknadssystemet:

  • Del 1: Telledato 1. mars. Søknadsfrist 15. mars.

  • Del 2: Telledato 1. oktober. Søknadsfrist 15. oktober.

 

Enkelte opplysninger kan etterregistreres etter 15. oktober, men innen 10. januar:

  • Avløserutgifter for perioden 15.oktober til 31.desember.

  • Dyr på beite som er tatt ned fra utmarksbeite senere enn 15.oktober.

  • Livdyr av gris, kylling og kalkun som er solgt mellom 15.oktober og 31.desember.

  • Frukt, bær, veksthusgrønnsaker, samt poteter produsert i Nord-Norge, som er solgt mellom 15.oktober og 31.desember, og som man søker om distriktstilskudd for.

 

Søknaden skal leveres elektronisk. Fra og med mai 2017 er det ikke mulig å levere søknad om produksjonstilskudd eller tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på papir.

Søknadsfristene er absolutte. Det er ikke mulig å levere søknaden etter fristen!        Foretak som leverer søknaden innen fristen vil kunne endre opplysningene i søknaden innenfor 14 dager uten å få trekk.

 

Spesielt for avløsertilskudd:

  • Alle foretak må kunne dokumentere at de har hatt utgifter til avløsning.

  • Avløser kan ikke ha næringsinntekt fra foretaket eller være ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket. Avløser må være fylt 15 år

 

Driftsfellesskap

Hvis to eller flere foretak har så stor grad av samarbeid om drifta at det blir ansett å være et driftsfellesskap, skal det utmåles tilskudd som om det hadde vært ett foretak. Det er en rekke forhold som skal vurderes for å fastslå om det foreligger et driftsfellesskap. Utdypende informasjon finnes på hjemmesida til Landbruksdirektoratet. Ta gjerne kontakt med oss om du er i tvil om ditt foretak omfattes av denne bestemmelsen.

 

Miljøkrav

I utgangspunktet skal det ikke foretas inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Inngrep uten samtykke kan føre til avkorting av tilskuddet.

Det presiseres at normal skjøtsel kan foretas uten samtykke:

  • regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter

  • skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring m.v.)

  • tiltak for nødvendig kryssing med redskap

     

    Husk minimum 2 meter vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides mot vassdrag og kanaler.

    Alle foretak må ha gjødslingsplan og sprøytejournal for å motta fullt produksjonstilskudd. Manglende eller mangelfull plan eller journal kan medføre avkorting i tilskuddet.

 

Tilskuddene

Utdypende informasjon om hver ordning og gjeldende tilskuddssatser finnes i Veiledningshefte som er å finne på hjemmesiden til Landbruksdirektoratet: https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/aktuell-soknadsomgang

Kontroll

Minst 10 % av årets søknader skal kontrolleres, ved stedlig kontroll og/eller ved dokumentkontroll. Dvs at opplysninger som er gitt i søknaden om dyretall og arealbruk kontrolleres i felt ved telling og befaring eller ved annen relevant dokumentasjon. Gjennomgang av gjødslingsplan og sprøytejournal, samt om det foreligger driftsfellesskap med andre foretak omfattes også av kontrollen. Det er funn ved kontrollen som blir lagt til grunn for utmåling av tilskudd.

Hvis det avdekkes at det er gitt feil opplysninger i søknaden som kan gi utbetaling av for mye tilskudd, kan tilskuddet avkortes. Størrelsen på avkortingen avhenger av om feilopplysningene anses å være gitt simpelt uaktsomt, grovt uaktsomt eller forsettelig. Så vær nøye ved utfylling av søknaden!

 

Noen presiseringer om areal!

Arealoversikt i gårdskartet

Oversikt over en eiendom sitt areal finnes på denne nettsida til NIBIO:   http://www.skogoglandskap.no/kart/gardskart_pa_internett. Ved å legge inn kommunenummer, gårds- og bruksnummer får man opp kart og tabell som viser arealfordeling på den valgte landbrukseiendommen. Ved å zoome inn i kartet, får man fram arealtall på skifter. Det er arealtallene slik de kommer fram i kartet som vil kunne godkjennes som tilskuddsgrunnlag når det søkes om areal- og kulturlandskapstilskudd.

Det er landbruksforvaltningen i kommunen som er ansvarlig for ajourhold av kartet. Det betyr at vi må ha beskjed om endringer i arealtilstanden når det f. eks. er foretatt nydyrking og beiterydding eller når det har gått med jordbruksareal ved nybygging.

 

Innmarksbeite eller fulldyrka jord?

Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde defineres som fulldyrka jord.

Areal som for det meste er rydda og jevnet i jordoverflata slik at maskinell høsting er mulig defineres som overflatedyrka jord.

Innmarksbeite er dyrka jord som bare kan høstes ved beiting. Det vil si at fulldyrka og overflatedyrka jord som beites ikke hører inn under kategorien innmarksbeite!

I et innmarksbeite skal minimum 50 % av arealet bestå av nyttbare beitevekster. Arealet kan ha innslag av trær, men områder i beitet der bakken har tydelig skogspreg eller består av fjell i dagen skal trekkes fra tellende areal når de unyttbare områdene er av en viss størrelse. Arealer med skogsplanter (plantefelt) defineres som skogsmark uansett. Innmarksbeitene skal godkjennes av MN samkommune, Miljø og landbruk, før de føres opp på tilskuddssøknader.

Det er verd å merke seg at dyrka jord med varig grasdekke som ikke gjødsles eller sprøytes også kan gi grunnlag for miljøtilskudd under kategorien ”Beite av biologisk viktig areal”. Dette er arealer som blir sett som viktige for å hindre gjengroing av kulturlandskapet, og som verdifulle for å bevare det biologiske mangfoldet på den ugjødsla kulturmarka. Se også omtale av miljøtilskudd (RMP).

 

Omdisponering av skogsareal til husdyrbeite

Det kreves ikke omdisponeringstillatelse etter Skogloven lenger, men det er nødvendig med tillatelse til å slippe foryngelsesplikten som er automatisk etter avvirkning.

Dette gjelder også ved nydyrking.

 

Utmarksbeite.

Utmarksbeite vil si at husdyra beiter i utmarka, skogs- eller fjellbeite, uten nevneverdig tilleggsforing av ferskt eller lagra for høsta på innmarka. 

For å oppnå produksjonstilskudd til dyr på utmarksbeite, må dyra beite i utmarka i minimum 5 uker.

Tip a friendTips en venn Printer friendlySkriv ut
Powered by CustomPublish AS