Hovedsiden > Lovsaker vi avgjør

(15.8.2006)

Lovsaker vi avgjør

Fra 01.01.04 ble nesten all vedtaksmyndighet innenfor landbrukets særlover overført til kommunene. Fra før hadde kommunene vedtaksmyndighet i en del saker etter særlover innenfor natur-, vilt- og miljøforvaltningen. For kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla er denne vedtaksmyndigheten overført til Midtre Namdal samkommunestyre. For saker av ikke-prinsipiell betydning har styret delegert sin vedtaksmyndighet til administrasjonen.

Følgende sakstyper blir avgjort av Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk:

• Deling av eiendom etter jordloven
• Omdisponering av dyrka mark etter jordloven
• Nydyrking etter jordloven
• Konsesjon for erverv av eiendom etter konsesjonsloven
• Forpaktning etter forpaktningsloven
• Meldeplikt i forhold til kystgranskog og vernskog etter skogbruksloven
• Dispensasjon fra foryngelsesplikten etter skogbruksloven
• Saker etter viltloven med forskrifter, samt fastsetting av minsteareal og tildeling av fellingskvoter for hjortevilt og bever, felling av dyr som gjør skade
• Dispensasjoner etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Jordloven

Deling av landbrukseiendom til landbruksformål:

Saken behandles etter jordloven og delingsloven (behandles av kommunen). Søknadsskjema og kart kan fås ved henvendelse til kommunen (teknisk kontor) eller til en av våre kontorer.

Deling av landbrukseiendom til andre formål:

Saken vurderes først etter plan- og bygningsloven (dispensasjon fra kommuneplanens arealdel). Dersom det ikke er noen innvendinger lokalt til at dispensasjon kan gis, blir saken sendt til regionale myndigheter på høring. Den formelle jordlovsbehandlingen skjer etter at dispensasjon er gitt. Søknadsskjema og kart fås ved henvendelse til kommunen (teknisk kontor) eller til en av våre kontorer.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord:

Saken skal behandles etter jordloven. Søknad skrives som et vanlig brev med vedlagt kartutsnitt. Kart kan fås ved henvendelse til et av våre kontorer, eller til kommunen ved teknisk kontor.

Driveplikt

Jordlovens bestemmelser om driveplikt innebærer at eier har plikt til å drive eiendommen så lenge han eier den. Dette gjelder fra overtagelsestidspunktet. Det er en frist på ett år til å bestemme seg for om man selv vil drive eiendommen, eller om driveplikten vil bli oppfylt ved bortleie.

Driveplikten kan oppfylles ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord i minst 10 år om gangen. Avtalen må føre til driftsmessige gode løsninger, og den må være skriftlig. Miljø og landbruk skal godkjenne leieavtalen.

Det kan søkes om fritak fra driveplikten. Kommunen kan gi fritak enten helt ut (varig) eller for en viss tid.

Detaljerte regler for driveplikt finnes i jordloven §§ 8 og 8a.

Nydyrking

I 1999 ble det vedtatt en forskrift om nydyrking, som sier at nydyrking bare kan skje etter plan som er godkjent av kommunen. Det betyr at alle som ønsker å sette i gang med nydyrking må søke kommunen om tillatelse. (I kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla er det Miljø og landbruk som er ”kommunen”.)

Nydyrking defineres som fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking.

Søknad om nydyrking skrives på eget skjema fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, og sendes kommunen sammen med nødvendige vedlegg. Før vedtak blir fattet, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendig, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Regional kulturmyndighet og Samisk kulturminneråd skal ha alle saker til vurdering, mens fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrking kan berøre vesentlige miljøverdier. Dersom arealet overskrider 50 dekar, skal kommunen ta stilling til om det kreves konsekvensutredning.

Dersom nydyrkingen ikke er gjennomført innen 3 år etter at planen er godkjent, faller tillatelsen bort.

Konsesjonsloven

Loven har som formål å kontrollere all omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet.

Med unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). Kongens myndighet er overført til kommunen. Lovens regler om konsesjon gjelder også stiftelse og overdragelse av leierett og annen bruksrett over fast eiendom for en lengre tidsperiode enn 10 år.

Unntak fra konsesjonsplikt kan være betinget av eiendommens karakter, eller erververens stilling. I hovedsak er det slik at ubebygde tomter til bolig og fritidsformål under 2 dekar, og bebygde eiendommer under 100 dekar der ikke mer enn 25 dekar er fulldyrka eller overflatedyrka jord, kan erverves konsesjonsfritt. I tillegg kan odelsberettigede eller nære slektninger av eieren erverve eiendommen konsesjonsfritt.

Detaljerte opplysninger om unntak fra konsesjonsplikten går fram av §§ 4 og 5 i konsesjonsloven.

Boplikt

Ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, blir det vanligvis satt som vilkår for konsesjon at eiendommen blir bebodd. Ved konsesjonsfritt erverv av landbrukseiendom er det en betingelse at erververen bosetter seg på eiendommen innen 1 år og selv bebor eiendommen i minst 5 år.

Dersom eier ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen ett år, må det søkes konsesjon.

Detaljerte regler for boplikt finnes i konsesjonsloven § 1, samt § 5 2.ledd og § 6.

Forpaktningsloven

Forpaktningsloven gjelder forpaktning av eiendom som kan nyttes til jordbruks- og skogbruksproduksjon, og reglene i loven kan ikke fravikes ved avtale med mindre det er klart sagt i loven.

Forpaktningsavtalen skal være skriftlig, og det samme gjelder for endringer eller tillegg til en forpaktningsavtale. Avtalen skal inneholde spesifisert arealoppgave og utførlige opplysninger om hvilke rettigheter og plikter avtalen omfatter.

Forpaktningsavtalen skal legges fram for den lokale landbruksforvaltningen innen 1 måned etter at forpaktningen er tiltrådt. Dersom avtalen inneholder noe som strider mot loven, skal partene få skriftlig melding om dette. Det finnes standard forpaktningskontrakter som kan kjøpes på bokhandel. Det kan være fornuftig å bruke en standardkontrakt, da dette er en grei ”huskeliste” for forhold som bør være med i kontrakten. I tillegg anbefales det at lovens bestemmelser om tiltredelsesskjønn og fratredelsesskjønn blir fulgt.

Skogbruksloven

Ny skogbrukslov gjeldende fra 01.01.2006 slår fast at skogeieren har foryngelsesplikt etter hogst. I motsetning til den forrige skogbruksloven settes ingen begrensning på skogens alder ved hogst eller omdisponering til andre formål. Plan- og bygningsloven begrenser omdisponering til annet enn landbruk.

Siden det er fastsatt en foryngelsesplikt, må det søkes dispensasjon fra kravet om skogforyngelse ved omdisponering til beite eller dyrka mark.

Viltloven

I viltlovens formålsparagraf heter det at:

”Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.”

Et viktig prinsipp i viltloven er:

”Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.”

Viltloven med diverse forskrifter berører følgende tema:

• Vern av viltets leveområder
• Jaktbare arter og jakttider. Avlivning uten hensyn til fredning
• Hjortevilt- og beverforvaltning
• Utøvelse av jakt og fangst
• Retten til jakt og fangst
• Sammenslåing av eiendommer til felles viltområde
• Jegerprøve, jegeravgift, fellingsavgift og viltfond

Motorferdselloven med tilhørende nasjonal forskrift

Motorferdselloven har som prinsipp at motorisert ferdsel i utmark er forbudt. Det åpnes imidlertid for unntak. Noen av dem er direkte hjemlet i loven og forskriften, slik at skriftlig tillatelse fra kommunen ikke trengs. Eksempelvis gjelder dette kjøring i landbruks- og reindriftsnæring, rednings- og politioppdrag. Når det gjelder bruk av snøscooter til kjøring av bagasje, utstyr og ved til egen hytte, transport av funksjonshemmede, ervervsmessig transport for andre og utkjøring av ved (ikke næring), kan kommuneadministrasjonen gi tillatelse etter søknad. Annen kjøring må etter søknad behandles av politikerne. Det vil kreve noe lengre tid siden behandlingen må legges til fastsatt møtedato.