miljø og landbruk, skogbruk[1]_1000x451
miljø og landbruk, åker_1001x519
miljø og landbruk, kyr på beite
miljø og landbruk, landskap_1000x406

Lovsaker vi avgjør

Fra 01.01.04 ble en stor del av vedtaksmyndigheten innenfor landbrukets særlover overført til kommunene. For kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla er denne vedtaksmyndigheten overført til Midtre Namdal samkommunestyre. For saker av ikke-prinsipiell betydning har styret delegert sin vedtaksmyndighet til administrasjonen (Miljø og landbruk).

Følgende sakstyper blir avgjort av Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk:

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven

Det må søkes om omdisponering av dyrka jord dersom den skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Det må også søkes dersom dyrkbar jord skal omdisponeres slik at den ikke lenger kan brukes til jordbruksproduksjon.

Det er ikke nødvendig med samtykke til omdisponering når jorda skal brukes til jordbruksproduksjon, eller når det dreier seg om omdisponering av annet areal enn dyrka og dyrkbar jord. Det er heller ikke nødvendig å søke dersom det skal settes opp driftsbygninger og våningshus. Unntatt er kårhus, som krever omdisponeringssamtykke.

Søknad skrives som et vanlig brev, vedlagt kartutsnitt som viser arealet søknaden omfatter.

Søknad om omdisponering etter jordloven avgjøres av Miljø og landbruk. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord.

 

 

Deling av eiendom etter jordloven

Deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av Miljø og landbruk. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere.

Det skal i vurderingen tas hensyn til vern om arealressursene, samt om deling fører til en driftsmessig god løsning eller om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis.

Det er også mulig å gi samtykke til fradeling til boligformål, selv om overnevnte momenter taler mot deling. Dette gjelder kun i områder der det er viktig å opprettholde bosettingen.

Saksgang ved deling av landbrukseiendom til landbruksformål:

Søknaden behandles etter jordloven og matrikkelloven (behandles av kommunen). Søknadsskjema og kart fås ved henvendelse til kommunen (teknisk kontor) eller hos Miljø og landbruk.

Saksgang ved deling av landbrukseiendom til andre formål:

Søknaden vurderes først etter plan- og bygningsloven (dispensasjon fra kommuneplanens arealdel). Dersom det ikke er innvendinger lokalt til at dispensasjon kan gis, blir saken sendt til regionale myndigheter på høring. Kommunen fatter vedtak på grunnlag av høringsuttalelser. Jordlovsbehandling skjer etter at dispensasjon er gitt.

Søknadsskjema og kart fås ved henvendelse til kommunen (teknisk kontor) eller hos Miljø og landbruk.

Søknad om deling etter jordloven avgjøres av Midtre Namdal samkommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Behandlingsgebyr er kr 1 500. I tillegg kommer kommunens behandlingsgebyrer.

 

 

Driveplikt etter jordloven

Formålet med driveplikten er å møte utfordringer knyttet til matvaresikkerhet, klima og befolkningsøkning, og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealenes produksjonsegenskaper og kulturlandskap blir ivaretatt.

Driveplikten er en personlig og varig plikt, og innebærer at eier av jordbruksareal har plikt til drive disse så lenge han er eier.

For nye eiere er det en frist på ett år etter overtakelsestidspunktet til å bestemme seg for om man selv vil drive eiendommen, eller om driveplikten vil bli oppfylt ved bortleie. Avtale om bortleie av jordbruksareal må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig, og føre til driftsmessig gode løsninger. Avtalen kan ikke sies opp av eier, med unntak av mislighold. Miljø og landbruk skal godkjenne leieavtalen.

Det kan søkes om fritak fra selve plikten til å drive eller om å lempe på vilkårene for å oppfylle driveplikten ved bortleie. Ved behandling av søknad om fritak skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, bruksstørrelsen, avkastingsevnen på arealet, om det i området eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord og søkerens livssituasjon.

Dersom jordbruksareal ikke blir drevet, kan kommunen gi pålegg om å leie bort jorda for en periode på inntil 10 år, at jorda skal plantes til med skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år.

Godkjenning av jordleieavtale, søknad om fritak fra driveplikt og lemping av vilkårene for bortleie avgjøres av Midtre Namdal samkommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader som omhandler driveplikt.

 

 

Nydyrking etter forskrift om nydyrking

Nydyrking defineres som fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år regnes også som nydyrking.

Nydyrking kan bare skje etter plan som er godkjent av Miljø og landbruk. Det er eget søknadsskjema for nydyrking. Dette sendes Miljø og landbruk sammen med kart som viser området som skal dyrkes opp. Før vedtak blir fattet, sendes søknaden til kommunen, regional kulturmyndighet, Samisk kulturminneråd og Fylkesmannen til høring. Dersom arealet overskrider 50 daa, skal Miljø og landbruk ta stilling til om det skal kreves konsekvensutredning.

Søknad om nydyrking avgjøres av Midtre Namdal samkommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknad om nydyrking.

 

 

Konsesjon for erverv av eiendom etter konsesjonsloven

Konsesjonsloven har som formål å kontrollere all omsetning av eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Loven omfatter erverv, stiftelse og overdragelse av leierett og bruksrett som varer 10 år eller mere.

Det er unntak fra konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus dersom tomta er 2 daa eller mindre. Det er heller ikke konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder bebygd areal under 100 daa, og der ikke mer enn 25 daa av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er heller ikke konsesjonsplikt for ektefeller, partnere, samboere og slektninger av selger, eller for odelsberettigede.

Dersom eiendom overtas konsesjonsfritt, skal egenerklæring om konsesjonsfrihet fylles ut og legges ved til tinglysing.

Ved vurdering av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom skal det legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på vilkår, bl.a. kan det settes vilkår om personlig eller upersonlig boplikt.

Søknad om konsesjon skjer på eget søknadsskjema. Søknadsskjema vedlegges kopi av takst og kjøpekontrakt evt skjøte.

Søknad om konsesjon avgjøres av Midtre Namdal samkommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Behandlingsgebyr er kr 3 500 ved erverv av landbrukseiendommer, og kr 1 500 ved andre erverv.

 

 

Boplikt etter konsesjonsloven

Lovbestemt boplikt er en personlig plikt og en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Lovbestemt boplikt oppstår når eiendommen enten består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller av mer enn 500 dekar skog, og eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig. Kjøper må bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelse, og selv bo på eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon.

Søknad om konsesjon dersom boplikten ikke skal oppfylles, skjer på ordinært søknadsskjema for konsesjon.

Slik søknad om konsesjon avgjøres av Midtre Namdal samkommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Det er ikke behandlingsgebyr ved søknad om konsesjon der boplikten ikke skal oppfylles.

 

 

Forpaktning etter forpaktningsloven

Forpaktningsloven gjelder forpaktning av hus og areal som skal brukes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon.

Forpaktningsavtalen skal være skriftlig, den skal inneholde spesifisert arealoppgave over eiendommen som forpaktes og utførlige opplysninger om de retter og plikter avtalen omfatter. Forpaktningstiden skal vanligvis ikke være kortere enn fem år. Forpaktningsavgiften må ikke fastsettes i annet enn penger. Det skal holdes skjønn som opplyser om eiendommens tilstand ved start og slutt av forpaktningstiden.

Forpaktningsavtalen skal sendes Miljø og landbruk innen 1 måned etter at forpaktningen er tiltrådt.

Miljø og landbruk godkjenner forpaktningsavtalen. Vedtaket kan ikke påklages.

Det er ikke behandlingsgebyr for saksbehandling etter forpaktningsloven.

 

 

Skogbruksloven

Ny skogbrukslov gjeldende fra 01.01.2006 slår fast at skogeieren har foryngelsesplikt etter hogst. I motsetning til den forrige skogbruksloven settes nå ingen begrensning på skogens alder ved hogst eller omdisponering til andre formål. Nydyrking er søknadspliktig, og plan- og bygningsloven begrenser omdisponering til annet enn landbruk. To sentrale forskrifter er:

§ Bærekraftforskriften

§ Vegforskriften

 

 

Viltloven

I viltlovens formålsparagraf heter det at:

”Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.”

Et viktig prinsipp i viltloven var:

Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.” Selv om ordlyden er annerledes videreføres prinsippet nå i naturmangfoldloven. Viltloven med diverse forskrifter berører følgende tema:

 

Motorferdselloven med tilhørende nasjonal forskrift

Motorferdselloven har som prinsipp at motorisert ferdsel i utmark er forbudt. Det åpnes imidlertid for unntak. Noen av dem er direkte hjemlet i loven og forskriften, slik at skriftlig tillatelse fra kommunen ikke trengs. Eksempelvis gjelder dette kjøring i landbruks- og reindriftsnæring, rednings- og politioppdrag. Når det gjelder bruk av snøscooter til kjøring av bagasje, utstyr og ved til egen hytte, transport av funksjonshemmede, ervervsmessig transport for andre og utkjøring av ved (ikke næring), kan kommuneadministrasjonen gi tillatelse etter søknad. Annen kjøring må etter søknad behandles av politikerne.

 

 

Naturmangfoldloven

Loven pålegger kommunene å vurdere miljøtema knyttet til §§ 8-12 i all saksbehandling som berører bruk av areal. Det gjelder blant annet i tilknytning til jordlov og skoglov med tilhørende forskrifter, samt tilskuddsforvaltning

§ 8 gjelder kunnskapsgrunnlaget, og at kommunen viser at de har vurdert hensyn til registreringer som måtte finnes

§ 9 gjelder føre var prinsippet der det skal vurderes om man har godt nok kunnskapsgrunnlag til å gjøre nødvendige avveininger med hensyn til naturmiljøet

§10 gjelder vurdering av samlet miljøbelastning som er summen av påvirkninger fra nytt tiltak og tidligere tiltak i et område.

§11 går på tiltakhavers plikt til å hindre eller redusere skader fra tiltak

§12 går ut på at det skal velges teknikker/ metoder eller lokalisering av tiltak som reduserer miljøulempene.

 

Tip a friendTips en venn Printer friendlySkriv ut
Powered by CustomPublish AS