miljø og landbruk, skogbruk[1]_1000x451
miljø og landbruk, åker_1001x519
miljø og landbruk, kyr på beite
miljø og landbruk, landskap_1000x406

Beiting

Innenfor beitebruket skilles det gjerne mellom beite på innmark og beite i utmark. Begge beiteformene representerer en betydelig forressurs i husdyrbruket. God beitebruk er ikke minst viktig for dyras helse og velferd.

Ulike arealtyper er kartfestet. Arealtypene er definert av NIBIO (norsk institutt for bioøkonomi). Fordeling av innmark, produktiv skog, myr osv, er å finne på eiendomsnivå i gardskart på nett. Les mer om arealklassifisering her: AR5 klassifikasjonssystem.

 

Innmarksbeite.

Beite på innmark kan foregå på alle de tre innmarkskategoriene fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Alle disse kategoriene kan gi grunnlag for areal- og kulturlandskapstilskudd.

Vi presiserer at innmarksbeite er dyrka jord som bare kan høstes ved beiting. Det vil si at fulldyrka og overflatedyrka jord som beites ikke hører inn under kategorien innmarksbeite!

Et innmarksbeite skal ifølge NIBIO bestå av minimum 50 % nyttbare beitevekster og ha et tydelig kulturpreg. Arealet kan ha innslag av trær, men skal ha en grasrik og englignende vegetasjon og være ryddet for kratt og hogstavfall.

Innmarksbeitene skal godkjennes av MN samkommune, miljø og landbruk, før de føres opp på tilskuddssøknader. God skjøtsel av innmarksbeitene fordrer tidlig beiteslipp og tilstrekkelig beitetrykk, spesielt på vår/forsommer som gir god utnyttelse av en verdifull beite- og miljøressurs.

 

Utmarksbeite.

Utmarksbeite vil si at husdyra beiter i utmarka, skogs- eller fjellbeite, uten tilleggsforing av ferskt eller lagra fôr høsta på innmarka.   

Med utmark menes alt areal som ikke er dyrka jord eller bebygd areal eller areal til samferdsel. Norge består av over 90 % utmark. Kommunene i Midtre Namdal er intet unntak. Når vi trekker fra ferskvann, har vi i overkant av 2,5 mill daa utmark. Det utgjør 95 % av alt areal i kommunene. Nær 60 % av dette er definert som skogareal. Utmarkas produksjonsevne varierer naturlig nok svært mye etter grunnforhold og jordkvalitet, men den representerer en stor beiteressurs.

 

Omdisponering av skogsareal til husdyrbeite.

Det kreves ikke omdisponeringstillatelse etter Skogloven lenger, men det er nødvendig å få tillatelse til å slippe foryngelsesplikten etter avvirkning.

Dette gjelder også nydyrking.

 

Aktuelle lovverk.

Hanndyrloven gir bestemmelser omkring hold av hanndyr på beiter.        

Gjerdelov gir bestemmelser om retter og plikter for gjerdehold.

Beiteloven gir bestemmelser om beiterett.

Tip a friendTips en venn Printer friendlySkriv ut
Powered by CustomPublish AS